I vårt moderne samfunn er det flere og flere som får livsstilssykdommer som diabetes, enkelte kreftformer, hjerte og karsykdommer, overvekt og astma. Hva er så grunnene til dette?
Mange mener at den maten vi spiser er en viktig årsak, Vi vet at moderne mat kan bidra til sykdom ved å trigge immunforsvar og skape betennelser. Mat som inneholder mange kunstige tilsetningsstoffer, lite næring og mange raske karbohydrater er spesielt ugunstige. Mange mennesker spiser samtlige av dagens måltider bestående av for det meste raske karbohydrater.
Stress og fordøyelse
I tillegg til kostholdet vårt så har stress en betydelig påvirkning på helsen vår.
Mange lever i en stressende verden som består av å skulle prestere på svært mange områder, både på jobben, i studier, som foreldre, når det gjelder materielle ting osv. De fleste i dag bruker også mange timer daglig foran skjermer, badet i det blå lyset som påvirker søvn/stresshormonene våre, ødelegger for den gode søvnen osv. Mange er også alltid tilgjengelig for andre, på sosiale medier, på mail og telefon. Og mange har altså et kosthold som ikke forsyner kroppen med de riktige byggesteinene.
Det ytre stresset kan være «tidsklemma» det å skulle rekke så mye i løpet av en dag, vi multitasker, sjonglerer våre gjøremål samtidig for å rekke mest mulig. Det å være effektiv er en av vår tids største og viktigste dyder. Det kan være godt å ha mye å gjøre i en periode, man får energi av det, kjenner på mestring og får gjort mye – det er en god følelse. Problemet er når det å ha dårlig tid blir det normale, det vanlige – da skaper det en langvarig stressituasjon i kroppen.
Det indre stresset er det stresset som kan være vanskeligere å identifisere. Det stresset som sitter som en klump i magen, det stresset som er forårsaket av å ikke kjenne seg flink nok, god nok, snill nok, bra nok. Ikke få gjort nok, ha masse uferdige prosjekter, å leve i et dårlig parforhold, ha konflikter med sine nærmeste. Dette er en form for stress som virkelig gjør skade på helsen vår i det lange løp. Den påvirker energinivået vårt, søvnen vår og generelt hvordan vi har det med oss selv.
Alle de faktorene jeg har beskrevet her utløser stresshormoner i stor eller liten grad, over en kort periode eller mer konstant hele tiden.
Når vi opplever ytre eller indre stress så påvirker det veldig raskt fordøyelsen vår. Når hormonet CRH (Corticotropin-releasing hormone) blir aktivert via hypotalamus– hypofyse–binyre-aksen (HPA), skjer det en stressreaksjon som utløser blant annet kortisol. Kortisol virker hemmende på betennelser og CRH virker fremmende på betennelser. Påvirkning av disse hormonene over lang tid virker nedbrytende på kroppen og helsa vår. Immunforsvaret blir svekket og en rekke sykdomstilstander kan oppstå.
Når vi utsettes for stress så må kroppen prioritere hvilke organer og kroppsdeler den skal bruke ressursene på for å ”overleve” – da havner fordøyelsen langt ned på listen, bak hjernen, og muskler i armer og ben for eksempel
Stress kan gi intoleranse
Når vi utsettes for stress så må kroppen prioritere hvilke organer og kroppsdeler den skal bruke ressursene på for å ”overleve” – da havner fordøyelsen langt ned på listen, bak hjernen, og muskler i armer og ben for eksempel. Dette fører til en ufullstendig nedbrytning av næringsstoffene og kan gi nedsatt toleranse for mat vi normalt skulle ha tålt. Vi blir mer utsatt for «lekk tarm», nedsatt fordøyelse og dårlig næringsopptak.
I praksis ser vi ofte at et «korrekt» kosthold ikke er nok til å rette opp plagene. Når tarmsystemet ikke fungerer normalt uavhengig av hva vi spiser, er stress ofte årsak.
Søvn
Vi sover mye mindre nå enn før. Og går glipp av en svært viktig restitusjonstid for tarmen og hjernen som ofte er overbelastet. Dårlig nattesøvn kan også gi:
nedsatt insulinfølsomhet (kan gi diabetes 2) dårlig regulert blodsukker (kan gi diabetes 2)dårligere fettforbrenning (kan gi fedme og nedsatt stoffskifte)
Det er altså mange faktorer som kan overstyre «mat som medisin». Når man ikke får nok søvn så kan det gå ut over produksjonen av stoffer vi trenger for å holde oss friske. Man kan også si at kroppens egentlige medisinskap sitter i hjernen, som produserer blant annet disse nødvendige stoffene:
opioider (smertedempende)cannabinoider (påvirker immunsystemet)nevrotransmittere (signalstoffer) som dopamin, serotonin, glutamat, GABA og acetylcholine
Livsstilen er medisinen
Når man har blitt syk så mener jeg det er helt vesentlig å se på helheten i kropp og sinn. Vi bør ta tak i kostholdet, men også tenke at det er like viktig å se på stressfaktorer og hvordan søvnen er. Altså se på hele livsstilen!
Mat er viktig for næringsstoffer, i noen tilfeller er det viktig for energinivået vårt og det er alltid viktig som informasjon til genene våre. Har man lagt om kosten og spiser «riktig» og sunt og man likevel ikke kommer helt i mål med helsen sin så kan altså stresset være det som er medvirkende årsak. Det hjelper ikke å spise riktig mat hvis tarmen er satt ut av spill.
Vi bør tørre å kjenne etter med jevne mellomrom, ta en liten sjekk innover å spørre seg selv følgende spørsmål:
Trives jeg med å jobbe så mye/lite?
Trives jeg med jobben min?
Kan jeg gjøre relasjonene mine bedre?
Sier jeg nok NEI til ting jeg egentlig ikke ønsker?
Tar jeg meg selv og mine behov på alvor hele tiden?
Hva ønsker jeg meg nå?
I møte med mine klienter så bruker jeg alltid en helhetlig behandlingsmetode, for jeg ser på mennesket som sammensatt, fantastisk og egentlig svært så selvhelbredende når kropp og sinn blir gitt de rette forutsetninger!